Summary
Highlights
Videoen begynner med å beskrive den politiske situasjonen på 1960-tallet og Cubakrisen. Etter at Fidel Castro og Che Guevara styrtet den cubanske regjeringen, etablerte Sovjetunionen missiler på Cuba som kunne nå USA. Dette førte til en intens konfrontasjon der USA opprettet en blokade. Verden var på randen av atomkrig, men en avtale ble inngått der Sovjetunionen trakk tilbake missilene fra Cuba i bytte mot at USA fjernet sine missiler fra Tyrkia.
Etter Cubakrisen ble det inngått en begrenset testforbudsavtale, og Brezjnev erstattet Khrusjtsjov. Våpenkappløpet fortsatte, og den gjensidige sikre ødeleggelsens doktrine (MAD) holdt partene i sjakk. Hendelser som tap av atomvåpen, som i Palomares i Spania, viste de reelle farene. Deretter dekkes Vietnamkrigen. Etter at Vietnam ble delt i to, med en kommunistisk nord og en antikommunistisk sør, støttet USA Sør-Vietnam for å stoppe spredningen av kommunismen ('dominoteorien'). Krigen var brutal og upopulær i USA, og endte med at Nixon trakk troppene tilbake i 1973.
Trusselen om atomkrig førte til et skifte der supermaktene fokuserte på å påvirke proxykriger rundt om i verden, som i Midtøsten, Angola og Nicaragua. Samtidig var det en voksende antikrigsbevegelse i USA, som førte til at Richard Nixon ble valgt på en 'lov og orden'-plattform. Begge supermaktene trengte å redusere militærutgiftene, noe som førte til en periode med avspenning (detente) på 1970-tallet. Nixon besøkte Moskva og Kina, og det ble signert avtaler som begrenset atomvåpen (SALT).
Men spenningen vedvarte, med hendelser som invasjonen av Afghanistan, som førte til en boikott av OL. Ronald Reagan, valgt for sin 'harde' holdning til kommunismen, startet et fornyet våpenkappløp med initiativer som 'Star Wars'-programmet. Dette ble sett på med frykt av Sovjetunionen. Etter flere lederskifter tok Mikhail Gorbatsjov over i 1985. Han innførte reformer som 'glasnost' (åpenhet) og 'perestrojka' (restrukturering) for å revitalisere Sovjetunionen og forbedre forholdet til Vesten, med INF-traktaten som en viktig milepæl.
Gorbatsjovs reformer betydde at landene i Østblokken kunne velge sin egen fremtid. Ungarn fjernet piggtrådgjerdet til Vesten, og Polen holdt frie valg. Dette presset østtyskerne, som strømmet til Ungarn for å komme seg til Vesten, og presset på Øst-Tyskland økte. Den 9. november 1989 ble det kaotisk kunngjort at reiserestriksjonene mellom Øst- og Vest-Tyskland ble opphevet, og Berlinmuren falt. Dette symboliserte slutten på kommunistisk styre i Østblokken. I Sovjetunionen førte Gorbatsjovs reformer til krav om flerpartistyre.
Boris Jeltsin ble valgt til president i Russland og utfordret Gorbatsjovs autoritet. Et kuppforsøk fra hardlinekommunister mislyktes takket være Jeltsins motstand. Til slutt signerte Jeltsin avtaler med Ukraina og Hviterussland som oppløste Sovjetunionen og etablerte Den russiske føderasjon, og erklærte dermed at Gorbatsjov ikke lenger var ved makten. Dette markerte slutten på tiår med spenning og atomvåpentrusselen, og førte til etablering av demokratiske regjeringer i mange av de tidligere sovjetrepublikkene.